Fredag denne uken er siste møtedag for Stortinget denne vårsesjonen. Politikerne tar etter hvert ferie etter en hektisk innspurt med mange saker til behandling. Men én vesentlig sak gjenstår før det politiske Norge går i sommerdvale: Jens Stoltenbergs skattekommisjon skal legge frem sin rapport innen 1. juli. Tidlig i dag kom nyheten om at Rødts representant i kommisjonen, Astrid Hauge Rambøl, trekker seg fra kommisjonen helt på oppløpssiden.
– Kommisjonens rapport vil bli brukt til å legitimere massive skattekutt til de aller rikeste. Det vil jeg ikke være med på, sa Rambøl til Aftenposten.
Det er på ingen måte overraskende at skattekommisjonen sprekker rett før rapporten skal overleveres. Det er stor strekk i laget når det gjelder partienes syn på skatt, selv uten Frp ved bordet. De takket nei til å delta fordi mandatet ikke tydelig sa at det samlede skatte- og avgiftstrykket skulle ned.
Skattekommisjonen var Jens Stoltenbergs svar på debatten om formuesskatten som preget opptakten til valgkampen i fjor. Den er et prestisjeprosjekt for Stoltenberg, og et verktøy han tidligere har brukt med suksess.
Arbeiderpartiet forsøker å appellere til partienes ansvarsfølelse. Et skatteforlik som kan stå seg gjennom flere stortingsperioder vil gi ro og forutsigbarhet om det som har utviklet seg til et viktig og nesten evigvarende stridsspørsmål i norsk politikk. Arbeiderpartiet vil dyrke rollen som styringspartiet som evner å ta ansvar, samler flertall og styrer trygt i en urolig tid.
For Høyre er dette vanskelig. Det er helt sikkert krefter i partiet som gjerne vil inngå et forlik med Arbeiderpartiet. Men de sliter på målingene, lederskiftet har hittil ikke hatt noen effekt og Frp står på utsiden og kan kritisere. Uansett hva kommisjonen kommer med, så vil Frp gå lenger og senke skattene langt mer enn hva som er mulig i et forlik mellom blokkene. Høyre er i en skikkelig skvis.
Målet er et forlik som kan overleve flere regjeringer. At Rødt forlater bordet er verken overraskende eller til hinder for et forlik over blokkene, men det tyder på at diskusjonene nå handler om de punktene hvor partiene står langt fra hverandre – ikke minst om innretning og nivå på formueskatten.
Så får vi se om det er evne og vilje til å finne sammen, og om regjeringen og deretter Stortinget makter å ta det videre og skape et bredt forlik innen neste sommer.
PARTIBAROMETER FOR JUNI
Nasjonalt partibarometer for juni fra Respons Analyse som VG og Aftenposten publiserte i forrige uke, viste størst fremgang for Fremskrittspartiet. Partiet oppnår over 31 prosent av stemmene. Ikke siden 2008 har Fremskrittspartiet vært større. Mye av årsaken til dette er at partiet greier å holde på mange av velgerne som stemte på Frp ved stortingsvalget i fjor. Dette betyr at partiet har høy lojalitet blant egne velgere. Vi noterer at Frp nå har de mest lojale velgerne. Over 90 prosent av velgerne fra i fjor vil gjenta sitt valg og stemme Fremskrittspartiet igjen. Det er oppsiktsvekkende. I tillegg mottar partiet velgere fra andre partier. Vi registrerer at partiet erobrer store velgergrupper fra såvel Høyre som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF.
For Høyre er tallene mindre lystelig lesning. Partiet faller 1.5 prosentpoeng fra mai til juni. Lojaliteten blant egne velgere faller litt, men den viktigste forklaringen på Høyres nedgang er økende velgeroverganger til andre partier – særlig til Fremskrittspartiet. Høyres markering i forbindelse med havvind-saken nylig, og tidligere i saken om drivstoffavgift har altså ikke gitt partiet noe løft.
For Arbeiderpartiet er juni-målingen en bekreftelse på den nedadgående tendensen vi har sett gjennom hele vinteren og våren. Fra å ligge på vel 25 prosents oppslutning i januar er oppslutningen nå på under 22 prosent. I løpet av denne perioden har andelen lojale velgere gått ned fra 75 til 64 prosent, mens andelen velgere som har gått over til andre partier har gått opp fra 13 til 20 prosent. Nå har altså over 180.000 velgere vendt Arbeiderpartiet ryggen siden stortingsvalget for under et år siden. Det er mer enn det SV oppnådde ved dette valget.
Hvis denne målingen hadde vært valgresultatet, ville Høyre og Fremskrittspartiet alene oppnådd et solid flertall på Stortinget med i alt 90 mandater. Til sammenligning ville venstresiden med Arbeiderpartiet, Rødt, SV, MDG og Senterpartiet kun oppnådd 74 mandater.
