Maktfaktor er Apriils nyhetsbrev om makt og politikk. PÅMELDING HER
12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. I utgangspunktet er dette en justering av det gjeldende budsjettet, for å sikre at kart og terreng stemmer overens. Slike justeringer er nødvendige fordi verden ser annerledes ut nå enn den gjorde når budsjetter ble vedtatt i desember i fjor. Nå skal fem partier forsøke å bli enige for å sikre flertall for det reviderte budsjettet.
Krigen i Midtøsten har satt fyr på norsk politikk. Senterpartiets påskeopprør gjør inngangen til budsjettforhandlingene krevende, for å si det på politikerspråk. Realiteten er at avstanden mellom SV, MDG og Rødt på den ene siden, og Senterpartiet på den andre, sjelden eller aldri har vært større.
Likevel er det disse partiene som nå må bli enige med hverandre og Arbeiderpartiet innen fristen 5. juni. Eller i alle fall forsøke.
Det er nemlig ikke gitt at det blir regjeringskrise dersom regjeringen ikke får flertall for budsjettjusteringene sine. Det er langt mindre alvorlig å miste flertallet for det reviderte budsjettet, enn det er å ikke få flertallet for selve budsjettet som vedtas før jul. Det kan også hende at Stortinget deler seg i ulike flertall som stemmer gjennom utvalgte forslag, slik det ofte har blitt med Nasjonal transportplan. På den måten kan de mest nødvendige justeringene bli vedtatt, til tross for et visst kaos og enkelte negative konsekvenser.
Ikke akkurat trygg styring, og heller ikke et kart som stemmer med terrenget.
«Trygg styring» var imidlertid hovedbudskapet fra Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet i går. Gjennom ansvarlig pengebruk ønsker de å holde inflasjonen nede og på sikt bidra til lavere rente. Budskapet er at dette betyr mer for folks økonomi enn enkeltsaker og støtteordninger i den ene eller andre retningen.
Mye tyder på at Jens Stoltenbergs tid i norsk politikk nærmer seg slutten, i hvert fall for denne gang. Han hadde nok sett for seg å avslutte denne budsjettrunden med kontroll og et tydelig flertall. I stedet møter han et rødgrønt samarbeid preget av konflikt og kaos.
Selv ikke Jens Stoltenberg kan trylle bort de politiske realitetene.
NY MÅLING FRA RESPONS ANALYSE
Vi finner ingen dramatiske endringer på Respons Analyses partibarometer for mai, til tross for dieselbråk og rasismeuttalelser de siste ukene. For Frp kan nettopp disse sakene ha gitt både pluss og minus, og dermed endt i et slags nullresultat. For Høyre virker det som velgerne har glemt partiets noe vankelmodige rolle som «avgiftspopulist», og igjen samler seg om «styrings-Høyre». Dermed holder partiet seg fortsatt over 18 prosent.
Samtidig viser målingene at begge partiene på høyresiden har styrket seg siden stortingsvalget i høst. Både Høyre og Fremskrittspartiet ligger nå rundt 3–4 prosentpoeng over valgresultatet.
Selv om meningsmålingene gjennom vinteren og våren har vært preget av små månedlige utslag og relativ stabilitet, har Arbeiderpartiet gradvis svekket seg siden årsskiftet. For femte måned på rad går partiet tilbake: fra godt over 25 prosent til nå å befinne seg på 22-tallet.
Bakgrunnen er først og fremst svekket lojalitet blant egne velgere, altså at færre av dem som stemte Arbeiderpartiet ved stortingsvalget sier de vil gjøre det igjen. Samtidig øker lekkasjen til andre partier. Den største velgerovergangen går til Høyre og Fremskrittspartiet. Nærmere én av ti Ap-velgere fra stortingsvalget oppgir nå at de vil stemme på Høyre eller Frp.
