Maktfaktor er Apriils nyhetsbrev om makt og politikk. PÅMELDING HER
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har det politiske ordskiftet om innvandring til Norge vært mindre høylytt og polariserende enn tidligere. For tradisjonelt innvandringskritiske FrP har støtten til mottak av flyktninger fra Ukraina vært i tråd med standpunktet om at flyktninger primært bør beskyttes i sine nærområder. Avstanden fra Kyiv til Oslo er ikke mye lengre enn fra Oslo til Kirkenes.
FrPs fremgang de siste årene kan derfor i hovedsak forklares med andre forhold enn innvandringsmotstand. Like fullt har partiet klart å trekke det politiske flertallet i mer innvandringsrestriktiv retning.
Per 1. februar 2026 opplyste regjeringen at over 106 000 fordrevne fra Ukraina har søkt beskyttelse i Norge siden 2022. Netto er det nå bosatt vel 80 000 ukrainere som følge av krigen, ettersom en del har returnert eller reist videre til andre land. Ifølge SSB bodde det ved siste årsskifte 85 461 personer født i Ukraina i Norge. Dette inkluderer både flyktninger og personer som kom til landet før krigen.
Fra andre land er det i samme periode blitt bosatt 15 000 – 25 000 personer med behov for beskyttelse. I tillegg har rundt 5 000 flyktninger fått opphold gjennom FNs kvotesystem. Dette innebærer at om lag 75 – 80 prosent av alle flyktningeankomster siden 2022 har vært fra Ukraina, mens 20 – 25 prosent har kommet fra resten av verden – hovedsakelig fra Syria, Afghanistan og land i Afrika. I denne sammenheng er det verdt å nevne at antallet tvangsfordrevne mennesker i verden har doblet seg i løpet av de siste ti årene, fra vel 60 millioner i 2015 til ca 120 millioner ved utgangen av 2025.
Det har som nevnt vært bred politisk enighet om å tilby ukrainere kollektiv beskyttelse så lenge krigen pågår. At Norge ligger høyere enn sine naboland i mottak av ukrainske flyktninger, skyldes blant annet relativt gunstige ytelser og ordninger i starten av oppholdet, rask bosetting, et sterkt arbeidsmarked samt nettverkseffekter (flere drar dit andre allerede har reist). Uavhengig av partifarge har kommunene levert på boliger, skolegang og introduksjonsprogram for voksne. I mange distriktskommuner har dette ført til at nedgangen i folketall har bremset, og både industrien og offentlig sektor er blitt tilført verdifull arbeidskraft. Så langt har norske myndigheter heller ikke omtalt ukrainere som en spesielt stor utfordring når det gjelder kriminalitet. Integreringen synes så langt i det store og hele å ha vært vellykket.
Det høye antallet ukrainske flyktninger til Norge, særlig sammenlignet med Sverige og Danmark, har likevel ført til at det underveis er innført enkelte tiltak for å begrense tilstrømningen. Blant annet ble det vinteren 2024 innført en mer nyansert vurdering av om enkelte områder i Ukraina kunne anses som relativt trygge, noe som fikk konsekvenser for saksbehandlingen.
I begynnelsen av mai ble det på initiativ fra regjeringen vedtatt ytterligere innstramminger i praktiseringen av ordningen med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina, inkludert en mer avgrenset praktisering av ordningen for menn i alderen 18 – 60 år. Disse må i større grad få søknaden vurdert individuelt. Dette innebærer en klar innstramning sammenlignet med tidligere praksis. I Stortinget fikk Ap støtte for dette fra FrP, Høyre og Sp.
Derimot led Ap nederlag da et flertall på Stortinget ba regjeringen skjerpe underholdskravet for familiegjenforening.
Dette innebærer at personer bosatt i Norge som søker om å få familien hit, må ha høyere inntekt for å kunne forsørge sine familiemedlemmer. Konkret gikk flertallet inn for å heve kravet fra 3,2 G til 4 G (grunnbeløpet i folketrygden). Med dagens nivå tilsvarer dette om lag 520 000 kroner i årsinntekt.
I praksis innebærer dette at det blir vanskeligere å få familiegjenforening for lavinntektsgrupper, gjennom skjerpede krav til arbeid og økonomisk selvforsørgelse. Inntektskravet er generelt, men antas særlig å få betydning ved behandling av søknader fra personer fra ikke-vestlige land.
Det var FrP, Høyre, Sp og KrF som utgjorde flertallet. At Sp markerer avstand til sin tidligere regjeringspartner, er etter hvert blitt en vane. Mer bemerkelsesverdig var det at tradisjonelt flyktningeliberale KrF fulgte FrP i denne saken. At fremtredende KrF-ere også åpner for Sylvi Listhaug som statsminister i en fremtidig borgerlig regjering, illustrerer hvordan de kristenkonservative har beveget partiet i retning høyre. Det partiet Kjell Magne Bondevik en gang ledet, er ikke som det var.
Pålegget de fire partiene ga regjeringen er oppsiktsvekkende fordi Norge tradisjonelt har hatt relativt liberale regler for familieinnvandring, spesielt sammenlignet med Danmark. Vedtaket signaliserer at et flertall på Stortinget ønsker en strammere og mer dansk-inspirert linje.
Strengere praksis for kollektiv beskyttelse av ukrainere og forsterking av underholdskravet ved familiegjenforening følger opp tidligere innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken, herunder skjerpede krav til permanent opphold knyttet til språk og selvforsørgelse samt økt vektlegging av retur- og kontrolltiltak.
I den siste runden fikk imidlertid ikke de mest vidtgående forslagene fra FrP og Sp om sekundærbosetting og sterkere geografisk styring av bosettingen flertall. Heller ikke forslag om bosettingsstopp i kommuner der ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 prosent av befolkningen, fikk flertall.
Samlet peker likevel utviklingen de siste årene i retning av en mer restriktiv innvandringspolitikk i Norge, der hensynet til kontroll, kapasitet og integrering i økende grad vektlegges. Det mest bemerkelsesverdige er ikke at FrP ønsker en strengere innvandringspolitikk, men at stadig flere partier nå aksepterer hovedretningen – på tross av den markante økningen globalt i antall mennesker med beskyttelsesbehov. Dermed handler den politiske konflikten i økende grad om graden av innstramning snarere enn om innstramninger er nødvendige. I et lengre perspektiv indikerer dette en gradvis normalisering av en strammere innvandringslinje i Norge.
Seniorrådgiver Hans Wilhelm Gullestad har styreverv i Stranda Høgre.
