Ifølge EUs taksonomi skal investeringer som er i tråd med kriteriene bidra til følgende:
1.Begrense og stanse klimaendringene (Utslippsreduksjon), 2. Tilpasse samfunnet til et endret klima (Klimatilpasning), 3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, 4. Omstilling til en sirkulær økonomi, 5. Forebygging av bekjempelse av forurensing og 6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Mange virksomheter har nok ikke hatt anledning til å glemme taksonomien, for den har gradvis gjort seg gjeldende i stadig flere sektorer og har medført utstrakt rapporteringsvirksomhet for mange selskap. Taksonomien har kanskje ikke fått så mye spalteplass de siste årene, men den er der fortsatt. Bekymringens tid er altså ikke over.
Heller ikke i den norske regjeringen og departementene har taksonomien gått i glemmeboken. Det har blitt synlig i avisoverskriftene de siste dagene. Det er et brev fra den norske regjeringen til Europakommisjonen som vekker oppsikt. Brevet, som ble sendt denne uken, er undertegnet av tre norske ministre, og som mottakere står ikke mindre enn tre europakommissærer.
Det er ikke så oppsiktsvekkende at det sendes brev fra Norge til EU, men det er temaet som vekker oppmerksomhet. En varslet revisjon og endring av EUs taksonomi kan ifølge regjeringen komme til å fordyre norske investeringer i vannkraftutbygging betraktelig. Dette skaper selvfølgelig overskrifter hos oss. Ministrene peker i brevet også på at de mener at de potensielle og problematiske endringene i taksonomien kommer i konflikt med vanndirektivet. Vanndirektivet vil tilsynelatende være mindre streng enn taksonomien når det gjelder kriteriene for hva som får status som bærekraftig kraftproduksjon, og dette må man få klarhet i.
La oss ikke gå for langt inn i det energitekniske og grunnlaget for vurderingene Europakommisjonen og Regjeringen har gjort og hvilke problemer dette egentlig skaper. Det er ekspertstoff, og det vil også være ulike argumentasjon basert på de interessene som skal ivaretas. La oss heller holde fast i det som handler om prosessen her. Prosess og samarbeid med EU ser ut til å bli bare mer og mer utfordrende for Norge.
«Regjeringen advarer EU: – Kan ramme investeringer for milliarder av euro» - setter Finansavisen som tittel for artikkelen der de omtaler brevet til EU. Brevet kan nok beskrives som en advarsel fra Norge til EU. Det advares om konsekvenser en endring av taksonomien kan få for både Norge og EU-land. Likevel – advarselen er det kanskje først og fremst Europakommisjonen som kommer med. Det er de som sitter i førersetet også her.
Det er også viktig å peke på at det har vært en åpen høring om revisjonen av taksonomien, og at både norske og europeiske aktører har brukt denne muligheten til å gi sine innspill. Alle disse innspillene ligger ute og er åpent tilgjengelig. Likevel velger Norge å sende et brev direkte til Europakommisjonen. Det er på sett og vis et høringsinnspill, men som er sendt utenfor den vanlige kanalen. Betyr dette at vi kan forvente et direkte svar?
Brevet fra Norge til EU om taksonomien føyer seg inn i rekken av utfordrende EU-saker som må følges opp fra norsk side. Noen saker er helt nye EU-initiativ, men svært ofte er det saker som man har visst ville komme. I tillegg har vi et langt etterslep av regelverk som ikke er innlemmet i EØS avtalen. Mye av det handler om energi. EU er ikke spesielt fornøyd med dette. Det er nok ingen av sakene som har gått i glemmeboken i Norge, men man har nok ofte ikke kunnet eller valgt å håndtere sakene før en frist eller et konsekvensbilde gjorde det helt nødvendig. Og denne gangen handler det om både tidspunkt og konsekvens.
