For Ine Eriksen Søreide og den øvrige partiledelsen i Høyre har starten på den politiske høsten vært usedvanlig krevende. Etter at partiet i begynnelsen av august gjorde det klart at det ikke vil gå inn for å videreføre det midlertidige kuttet i drivstoffavgiftene, har protestene haglet. Over 40 partilag har krevd at partiledelsen må snu. Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum har heller ikke vært nådige. Og tirsdag steg pumpeprisene til fossilbilistenes forargelse. Høyre-lederen kan notere seg en dyrekjøpt lærepenge.
For det var nettopp Høyre som i mars foreslo et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene, og fikk flertall på Stortinget for forslaget. Da var gjennomsnittsprisen 23,50 kroner for bensin og 24,54 kroner for diesel. Enkelte steder viste pumpene priser opp mot 30 kroner. Regjeringen advarte mot kuttet og varslet at den ville komme tilbake med avhjelpende tiltak i revidert nasjonalbudsjett i mai. Høyre falt likevel for fristelsen. Vedtakene ble av Finansdepartementet anslått å redusere statens inntekter med om lag 5,5 milliarder kroner i 2026.
Den forventede politiske gevinsten har imidlertid partiet kunnet se langt etter. Fra mars til august falt Høyre fra 18,0 til 15,0 prosent på Poll of Polls' gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger – en tilbakegang på tre prosentpoeng. I samme periode har Frp gått fra 27,4 til 30,2 prosent. Det er ikke mulig å fastslå at drivstoffsaken har forårsaket Høyres tilbakegang. Men det er heller ikke mulig å se noen målbar politisk gevinst av det kostbare avgiftskuttet. Ine Eriksen Søreide gleder seg neppe til galluptallene som kommer i september.
Det fem måneder lange avgiftskuttet var kostbart for staten. En videreføring gjennom et helt år ville, grovt anslått på grunnlag av beregningene for 2026, ha redusert statens inntekter med rundt 12 mrd. kroner. Dette ville dermed ha bundet opp betydelige midler som kunne vært brukt til andre skatte- og avgiftslettelser eller andre politiske prioriteringer.
Høyres begrunnelse for ikke å videreføre avgiftskuttene er at «det er forskjell på krise og hverdag». Partiets prioritering er lavere skatter og avgifter. Men sannsynligheten for store gjennomslag på skatte- og avgiftsområdet i statsbudsjettet for 2027 er liten. Skattelettelser vil ikke stå øverst på menyen til de rødgrønne budsjett-kameratene.
Ine Eriksen Søreide har imidlertid en større skattepolitisk utfordring å forholde seg til enn neste års statsbudsjett.
For parallelt med at flertallet på Stortinget vedtok Høyres forslag om det midlertidige drivstoffkuttet, arbeidet Skattekommisjonen med en reform av det norske skattesystemet. Den politisk bredt sammensatte kommisjonen la frem sin innstilling i juni. Kommisjonen foreslår blant annet betydelige reduksjoner i skatt på inntekt, samtidig som den vil gjøre endringer i formuesskatten.
På dette punktet er kommisjonens forslag særlig interessant for Høyre. Det er enighet om at dagens verdsettingsrabatter i formuesskatten bør fjernes, samtidig som selve formuesskatten skal bestå. Ikke uventet spriker kommisjonen når det gjelder størrelsen på skattesatsen. Forslagene ligger mellom 0,25 og 0,75 prosent, mot dagens 1,00 prosent – og 1,10 prosent for den delen av nettoformuen som overstiger 20 millioner kroner.
Finansdepartementet anslår at det i 2025 ble betalt rundt 34 milliarder kroner i formuesskatt. Skattekommisjonen anslår at provenyet med dens ulike modeller kan bli redusert med mellom 6,3 og 25,2 milliarder kroner. Hvor stort kuttet blir, avhenger blant annet av hvilken skattesats som velges og hvor stort bunnfradrag som gis for primærbolig.
Høyre har allerede gått lenger enn Skattekommisjonen. På landsmøtet i februar vedtok partiet at formuesskatten på sikt skal fjernes helt – både på arbeidende og privat kapital. Det er altså ikke lenger bare formuesskatten på norske bedriftseieres aksjer og næringsformue Høyre ønsker bort.
Når regjeringens forslag til en ny skatte- og avgiftsmodell etter hvert kommer til behandling i Stortinget, vil Høyres utgangspunkt derfor være at formuesskatten skal avvikles. Når partiet ikke får flertall for dette, vil det naturlig nok forsøke å få satsen og provenyet så langt ned som mulig.
Det er her drivstoffavgiftene kommer inn i bildet.
Et politisk forlik om skattesystemet vil dreie seg om mange titalls milliarder kroner. Arbeiderpartiet vil på sin side ha interesse av et bredt skatteforlik over blokkgrensene. I forhandlingene vil derfor Høyre måtte finne en balanse mellom ønsket om store skattelettelser og behovet for et skattesystem som står seg over tid, uavhengig av hvem som sitter i regjering.
Rommet for forhandlinger om den politisk betente formuesskatten ville blitt vesentlig trangere dersom Høyre nå hadde bidratt til å videreføre et drivstoffkutt som på årsbasis ville redusert statens inntekter med rundt 12 mrd. kroner. Et kraftig kutt i formuesskatten blir ikke enklere å finansiere når partiet samtidig vil stramme inn handlingsregelen og dermed begrense statens bruk av oljepenger.
Ine Eriksen Søreide er fersk som partileder, men er godt kjent med den grunnleggende regelen i politikken: En krone kan ikke brukes to ganger. Derfor må hun nå stå i stormen – både fra sine egne, fra andre partier som påførte regjeringen nederlaget i mars, og ikke minst fra velgere som irriterer seg over at pumpeprisene denne uken bykser oppover.
Verken hun eller andre i ledelsen vil selvsagt innrømme at det var en tabbe å gå i bresjen for det midlertidige drivstoffkuttet i mars. Men i etterpåklokskapens klare lys fremstår vedtaket for Høyres del som nettopp det. Å ta sukkertøyet fra små barn ender som regel med skrik og bråk.
Tenk hvor mye enklere det hadde vært for Høyre dersom partiet hadde motstått fristelsen til å kutte drivstoffavgiftene i vår.
