En måned er gått siden finansminister Jens Stoltenberg presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Reaksjonene har som vanlig vært kritiske og misnøyen kommer også fra partiene regjeringen er avhengig av.
Førstkommende fredag starter de reelle forhandlingene om statens inntekter og utgifter i året som kommer. Ap må samle støtte fra de fire rødgrønne samarbeidspartiene for å sikre flertall når Stortinget i desember skal fatte de endelige budsjettvedtakene.
I fjor var det MDG, med støtte fra SV, som skapte drama da partiet ikke ville godta forhandlingsresultatet. Bakgrunnen var først og fremst MDGs krav om en konkret plan for norsk olje- og gassnærings sluttfase, og uenighet om hvor langt regjeringen var villig til å gå i å forplikte seg til en slik omstilling. Løsningen på den floken ble at de fem partiene ble enige om å sette ned en kommisjon som skal utrede hvordan Norge kan sikre bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft i en framtid med lavere petroleumsaktivitet.
Dermed kunne julefreden senke seg i Stortinget.
Det mest interessante ved årets budsjettforhandlinger er at de fire samarbeidspartiene ikke bare ønsker å flytte penger mellom ulike budsjettposter. De utfordrer også forskjellige sider ved Arbeiderpartiets politiske prosjekt.
Sp utfordrer Aps distriktspolitikk og avgiftspolitikk. Partiet vil redusere drivstoffavgiftene for bilister, transportnæringer og landbruk, og styrke kommuneøkonomien.
SV utfordrer Aps fordelingspolitikk. I sitt alternative budsjett vil partiet øke skatter og avgifter med 25 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens opplegg, blant annet gjennom en kraftig økning i formuesskatten, samtidig som skattelettelsene vris i retning av lav- og mellominntektene. Velferd og klima skal prioriteres.
Rødt utfordrer Aps prioritering av folks hverdagsøkonomi. Partiet vil ha mer direkte prisavlastning og konkrete velferdsreformer.
MDG utfordrer Aps klima- og transportpolitikk. Partiet vil flytte større ressurser fra fossilbaserte løsninger til kollektivtransport, klimaomstilling og naturvern.
For Ap er utfordringen dermed å finne en balanse mellom fire ganske forskjellige politiske prosjekter, samtidig som regjeringen ønsker å videreføre sin egen politikk.
Forhandlingene skal etter kalenderen være avsluttet innen mandag 23. november. Hvilke saker som blir vanskeligst å løse vil vise seg i løpet av de drøye to ukene, men mye vil utvilsomt dreie seg om spenningen mellom Sp og MDG i saker som berører klima og miljø. Sp varslet senest lørdag at de vil ha like store reduksjoner i drivstoffavgiftene som under det midlertidige kuttet fra 1. april til 1. september, noe MDG blankt avviser. Men også i skatte- og fordelingspolitikken er skillelinjene markante, da med SV, Rødt og MDG mot Ap og Sp. Strid vil det også sannsynligvis bli om finansiering av tannhelsereformen, en reform de fem partiene i prinsippet er blitt enige om.
For Aps forhandlingsleder, Tuva Moflag, blir dermed jobben å forene sprikende og til dels motstridene ønsker og krav uten å gi avkall på hovedlinjene i partiets eget budsjett.
Men hva om forhandlingene skjærer seg helt?
Ap har i teorien en alternativ vei til flertall: å søke støtte hos Høyre, KrF og Venstre. Å skape budsjettenighet med hovedmotstanderen FrP synes nokså utenkelig. En avtale med de tre andre borgerlige partiene er derimot parlamentarisk mulig. Men den vil neppe komme gratis. Høyre vil først og fremst ha gjennomslag i eierbeskatningen, mens også KrF og Venstre vil ha sine krav til skatte- og avgiftslettelser og andre prioriteringer.
Mest sannsynlig vil likevel Ap strekke seg langt for å få en avtale med sine rødgrønne samarbeidspartnere. Partiet har liten interesse av å skape en politisk konflikt med fagbevegelsen og egne velgere ved å inngå et budsjettforlik med borgerlig side. Med et svekket Ap på meningsmålingene og Rødt i vekst vil en slik kursendring dessuten kunne få en høy politisk pris – ikke minst foran lokalvalget neste høst.
