I midten av september var det igjen tid for den årlige State of the European Union-talen. Denne gangen åpnet Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen talen med et sitat fra Charles Dickens: “It was the best of times, it was the worst of times.”
Sitatet er hentet fra en bok om den franske revolusjon, utgitt i 1859. Von der Leyen mener at setningen også beskriver dagens Europa fordi: “The speed of change is incredible. The challenges exceptional. So, if I look at Europe today, my take is this: the state of our Union is the strongest it has ever been. The state of our Union can also feel as precarious as it has ever been.”
Og kanskje var det nettopp den krevende situasjonen i EU og Europa som kom tydeligst frem i talen. Etter hvert som hun tok for seg tema etter tema, ble det stadig tydeligere at det handlet om et Europa som påvirkes, og til dels trues, av krig, geopolitisk usikkerhet, energiutfordringer, klimaendringer og en rivende teknologisk utvikling.
State of the Union-talen er kjent for å stille europeiske diagnoser. Samtidig foreslås det mulig medisin for å løse de mest akutte problemene som EU står overfor. Talen gir oss også en pekepinn på hva som kommer i et mer detaljert og formalisert arbeidsprogram for Europakommisjonen på høsten.
Von der Leyen rettet i talen søkelys på en rekke tema, og ikke alt handlet om det mange kaller storpolitikk. Hun snakket også om regional utvikling, unges bruk av sosiale medier, flyktninger, energi, krig, vannmangel i jordbruket og industriens behov for europeiske råmaterialer.
I talen ble også Canada invitert inn som assosiert EU-partner. Von der Leyen presiserte at Canada dette ikke er tenkt som en allianse mot noen. Likevel vil mange synes at det er vanskelig å se dette partnerskapet som annet enn et signal til Trump & Co. Hva partnerskapet kommer til å innebære helt konkret, er det derimot for tidlig å si noe om.
De siste årene har det vært mye diskusjon om EUs mulige sikkerhetspolitiske rolle. NATO har sin klare militære rolle, men det har vært uklart om EU burde ta et ansvar og hvordan dette i så fall kunne utformes. Nå kom det to svar på dette spørsmålet: Sammen med Ukraina, Canada og Storbritannia ble Norge foreslått som medlemmer i det nye europeiske sikkerhetsrådet som Europakommisjonen foreslår å etablere.
I tillegg til dette sikkerhetsrådet, etablerer også EU et annet sikkerhetspolitisk samarbeid, kalt EUs Emergency Security Protocol. Dette siste er kun for EU-land. «We urgently need a consensus on how to respond to certain incidents. Those which fall below armed aggression but clearly threaten our national security. In other words, a mechanism to flank NATO's ‘Article 4'.”, forklarte von der Leyen.
State of the European Union-talen er en politisk tale. Den blir ikke stående uimotsagt, men etterfølges alltid av en debatt mellom Europaparlamentet sine ulike politiske grupperinger. Kommentarene fra Europaparlamentet i årets debatt pekte i flere retninger. Mange deler synet på at Europa har mulighet til å løse en rekke problemer i felleskap, mens andre mener at Leyen og Europakommisjonen har stilt feil diagnose eller funnet en dårlig medisin.
Ser vi på de politiske strømningene i dagens Europa, kjenner vi igjen budskapet fra debatten i Europaparlamentet. Mange ser ikke noen som helst nytte i EU. Det er ganske enkelt fordi EU ikke klarer å ivareta deres hovedsaker, og fordi de mener det meste kan ordnes nasjonalt. Dette gjelder for eksempel ytre høyre. En økende oppslutning om ytterste høyre i for eksempel Tyskland og Frankrike, betyr at EU på grunn av interne europeiske spenninger kan gå en usikker fremtid i møte. Allerede nå snakkes det om hva konsekvensen vil bli dersom Marine Le Pen fra ytre høyre vinner det franske presidentvalget i 2027.
Basert på debatten i Europaparlementet, kan von der Leyen nå justere det formelle arbeidsprogrammet som Europakommisjonen legger frem i oktober. Dette er sakskartet for arbeidet som ligger foran det neste året. Eventuelle justeringer kan medføre et senket ambisjonsnivå. Noen av sakene vil også bli sterkt endret når Europaparlamentet og Det europeiske råd får sagt sitt. Det kan bli mange små og store tap, som til sammen svekker det europeiske samarbeidets evne til å løse utfordringene de står i.
Ursula von der Leyen vet selvfølgelig veldig godt at dette er dagens situasjon. Hun, og mange med henne, ønsker å ta opp kampen for den europeiske ideen mot både interne og eksterne motkrefter. Det ga hun også uttrykk for i sin tale. “They despise our values, and they want to shatter our unity. So, let's not only fight back against that, let's fight together for our European idea.
Det er viktig at vi kjenner tiltakene EU ønsker å etablere fremover, mye gjelder felles utfordringer for Norge og EU. Noen planer vil Norge bli en del av gjennom EØS-samarbeidet, og annet samarbeid vil kunne komme på direkte invitasjon.
Dersom våre naboer i EU taper sin verdikamp og senker sine ambisjoner, er det et tap også for Norge. Vi deler verdier og samarbeider tett. Et endret Europa, kan bety færre gode dager for både EU og Norge.
