Debatten om hvordan norsk skole skal se ut, handler ikke bare om hvor mye nettbrett og digitale hjelpemidler skal brukes hos de yngste elevene. Nå er en stor reform av norsk videregående opplæring på trappene, og det for første gang siden 1994. I juni sendte Utdanningsdirektoratet ut sitt forslag, og 1. november er fristen for å komme med innspill på dette forslaget.
Forslaget fra Utdanningsdirektoratet innebærer en dramatisk nedprioritering av språkkunnskap i den videregående skolen.
Det foreslås blant annet en inndeling i seks nye retninger for studieforberedende opplæring: 1. Naturvitenskap, teknologi og realfag, 2 Næringsliv, ledelse og økonomi, 3 Samfunnsvitenskap og historie, 4 Helse, aktivitet og idrett, 5 Kommunikasjon, språk og medier, 6 Estetiske fag.
Noe av det som har skapt mest debatt, er at språk plasseres inn i kun én av de faglige retningene. Og det begrunnes slik: «Vi foreslår at framandspråk bør vere eit valfritt retningsinnhald innanfor retning for kommunikasjon, språk og medium sidan språkkompetanse heng tett saman med desse fagområda.» Det skal altså være valgfritt for elevene å ha andre fremmedspråk enn engelsk.
Jeg mener dette viser en manglende forståelse for språkets store betydning i samspillet mellom mennesker. Språkkunnskap er kulturkunnskap, og fremmer samarbeid og forståelse. Det har jeg selv erfart etter nesten 30 år til sammen, som nordmann bosatt i utlandet. Språk er viktigere enn noensinne i vår urolige verden. Mer realfag, KI og engelsk vil ikke være nok til å ivareta norske interessert i fremtiden, våre unge trenger også å kunne andre språk.
I Khrono argumenterer ni undervisere og forskere i fransk fra Universitetet i Oslo for at langt flere trenger fremmedspråk enn de som skal studere kommunikasjon. Deres eksempler viser at de fremste fagmiljøene ofte finnes utenfor Norges grenser. Med gode språkkunnskaper kan norske studenter ta del i disse miljøene på en helt annen måte enn når de tar omveien via engelsk.
I VG advarer flere om at en nedskalering av fremmedspråk ikke bare vil ta fra elevene muligheter, men innebærer en utradering av et helt fagmiljø innen språk og språkundervisning. Språkundervisning handler ikke kun om grammatikk, men også om kultur. Dette er svært viktig i dag, der verdenssamfunnet stadig kommer tettere på Norge.
I september publiserte UiO og Oslo Met en ny studie om fremmedspråkenes betydning. Studien viser at også andre fremmedspråk enn engelsk er viktige. Det pekes i konklusjonen på at de er spesielt viktige i relasjonsbygging. Studien er basert på en undersøkelse innen Utenrikstjenesten, men forskerne ser at annen forskning underbygger konklusjonene. Resultatene kan derfor helt naturlig overføres til andre organisasjoner og næringslivet. Pressemeldingen om studien avslutter slik: «Forskerne advarer mot at kutt i språkfag kan svekke rekrutteringen til yrker i forvaltning og næringsliv som trenger språkkunnskaper.»
Nå er det Kari Nessa Nordtun som skal ta dette videre. Jeg mener hun må få øynene opp for verdien fremmedspråkene har, for ungdommene, for norsk arbeidsliv og for vennskap og fellesskap på tvers av nasjoner og kulturer. Utdanningsdirektoratet og Nessa Nordtun må klare å ha flere tanker og fagretninger i hodet samtidig. Det må også elevene i vår videregående skole få muligheten til.
